Tori Wrånes er blant Norges mest anerkjente kunstnere. Arbeidene hennes har blitt vist ved blant annet De Appel Arts Centre i Amsterdam og Palais de Tokyo i Paris. Hun har laget bestillingsverk til prestisjefylte mønstringer som Sydney-biennalen, Performa 13 i New York og Lagos-biennalen.

Utstillingen «Hot Pocket» i Museet for samtidskunst i 2017 var den første store presentasjonen av Wrånes’ kunstnerskap i Norge. Museumsrommene ble forvandlet til det ugjenkjennelige, kritikerne var begeistret, og utstillingen ble den største publikums-suksessen i museets historie.

Trollet er en tilbakevendende figur i Wrånes’ kunst. Dette vesenet som i nordisk mytologi og folkediktning står som det siviliserte menneskets antipode, får ny ham i Wrånes’ kunst. Den vanemessige koblingen mellom det onde og det stygge oppheves, og kunstneren viser oss at grensen mellom oss og dem ikke er så stor. Slik hun ser det, er vi alle troll.

Trollene står også i sentrum i de to verkene Nasjonalmuseet har fått i gave av 2020. I performancen Track of Horns, som ble til i Bolzano i de italienske alpene, skapte Wrånes en immateriell arkitektur ved å la lyd bevege seg rundt om i fjellandskapet: I skiheisen satt troll som spilte på blåseinstrumenter. I fjellskrenten under heisen; et kor av troll som beveget seg i en pulserende bevegelse, mens andre troll spilte på alpelur. Kuene som beitet i fjellet hadde også en rolle i oppsetningen, og var utstyrt med tolvtonestemte bjeller rundt halsen.

Tori Wrånes er blant Norges mest anerkjente kunstnere. Arbeidene hennes har blitt vist ved blant annet De Appel Arts Centre i Amsterdam og Palais de Tokyo i Paris. Hun har laget bestillingsverk til prestisjefylte mønstringer som Sydney-biennalen, Performa 13 i New York og Lagos-biennalen.

Utstillingen «Hot Pocket» i Museet for samtidskunst i 2017 var den første store presentasjonen av Wrånes’ kunstnerskap i Norge. Museumsrommene ble forvandlet til det ugjenkjennelige, kritikerne var begeistret, og utstillingen ble den største publikums-suksessen i museets historie.

Trollet er en tilbakevendende figur i Wrånes’ kunst. Dette vesenet som i nordisk mytologi og folkediktning står som det siviliserte menneskets antipode, får ny ham i Wrånes’ kunst. Den vanemessige koblingen mellom det onde og det stygge oppheves, og kunstneren viser oss at grensen mellom oss og dem ikke er så stor. Slik hun ser det, er vi alle troll.

Trollene står også i sentrum i de to verkene Nasjonalmuseet har fått i gave av 2020. I Desert Troll Technique møter vi et troll som synger på Wrånes’ særegne trollspråk, mens det ligger på panseret til en bil i full fart gjennom Joshua Tree-ørkenen i California. Noe av det som skiller Wrånes’ troll fra eventyrenes er deres samtidighet: Verdensvant beveger de seg rundt i fasjonable sneakers og klær. Trollene lever blant oss, skillet mellom oss og dem er imaginært. Desert Troll Technique ble til i samarbeid med den amerikanske kunstneren Skylard Haskard. Filmene, som vises på små iPhoner med knuste skjermer, er montert på ryggen av en frynsete mokkajakke. Svette har etset seg inn i læret og etterlatt mørkere partier som tilfører verket en kroppslig palett.